|
Det er med stor glede Farmen utgir "Værmelding for fattigfolk",
et sedvanlig sterkt album fra Oslobandet Johns Quijote som med sin
organiske musikk og intelligente tekster burde være pensum
og allemannseie for lenge siden.
"Værmelding for fattigfolk" er Johns Quijotes fjerde
album. Etter at vi ga ut debuten "Ingens
hjerte" i 1998 skiltes våre veier for noen år,
og bandet gav ut to glitrende album på egen label; "Forløper"
(2000) og "Vakkert men sant"
(2001). Disse to utgivelsene er nå overtatt av Farmen, og
tilgjengelige i vår nettbutikk.
Med "Værmelding for fattigfolk" viser Johns Quijote
nok en gang hvilket eminent band de er, med et musikalsk uttrykk
som spenner fra intenst tilstedeværende låter som tittelkuttet
og "Skranter", via vâre poetiske låter som
"Mannen som ikke kunne se" og "Mildt og fint"
til organiske høydepunkter som "Begynnelsen på
en båt".
At John Ivar Bye er en av vår tids mest oppegående
låtskrivere og tekstforfattere er selvfølgelig en fordel,
og også på "Værmelding for fattigfolk"
står de gode tekstene i fokus.
I den siste tiden har også ringreven Jørun Bøgeberg
blitt observert stadig hypp(igere) sammen med våre bedrøvelige
riddere, ridene inn fra vest på en gitar...
Det fantastiske coverbilde er "El quijote de la farola"
(Den dumdristige i lyktestolpen), et magisk øyeblikk fanget
inn av Alberto Korda, mannen som også tok det legendariske
bildet av Che Guevera.
"Værmelding for fattigfolk" er innspilt Studio Sus,
og mastret i legendariske Abbey Road Studios.
Johns Quijote's tidligere meritter inkluderer strålende anmeldelser
i norske medier for alle utgivelsene, en lang rekke konserter og
en besynderlig knytning til Russland der de har opptrådt en
rekke ganger. I Russland har de også gitt ut et album bestående
av låter fra "Ingens hjerte" og "Forløper",
der tekstene er oversatt til russisk på coveret.
Avisen "Arkangelsk" måtte svelge noen fordommer,
og skrev:
"Vi stilte med en viss skepsis: Alle tidligere skandinaviske
band vi hadde hørt var mer eller mindre MTV-produkter uten
særpreg. Johns Quijote viste seg som et spesielt tilfelle.
Dette er virkelig en sterk og særpreget gruppe. ... Sannsynligvis
er hemmeligheten med Johns Quijote at deres musikk gir gjenklang
i den russiske sjel og i vår forståelse av rock'n'roll."
 Drammens
Tidene - Fantastisk Værmelding
Hør nydelige "Mannen som ikke kunne se" med
sitt russiske temperament, uptempo skabeat på de frekkeste
norske poplåtene siden The Aller Værste med "Værmelding
for fattigfolk" og "Skranter", en riktig eventyrmagisk
ballade med pauker og det hele i NRKs store studio på flotte "Drøm" og årets
kanskje mest spennende rockearrangement på gnistrende "Det
som kommer". Bare den ene låta er ganske enkelt utrolig
lytting, og skal du bare kjøpe en norsk plate i år,
ja da må det bli John's Quijote!
Les hele anmeldelsen her.
 NRK -
Unik norsk plate
Dette er en plate for de av oss som ikke gir oss.
I begynnelsen skimter du noe som kan være gull. Spiller du ”Værmelding
for fattigfolk” mange nok ganger, oppdager du at Johns Quijote
fjerde studioalbum er reineste skattekista.
(...) Plata oser av kvalitet i alle ledd. Til og med coveret er av den typen
det er godt å bla i. John Ivar Bye har skrevet alle tekstene og komponert
så nær som all musikken med unntak av to låter der han samarbeider
med Atle Rakvåg. Uttrykket rockepoet blir ofte brukt om John Ivar Bye,
og det er ikke tvil om at mannen har mye på hjertet og er et litterært
talent.
Les hele anmeldelsen her.
 Avisa
Valdres -Det er noe ved dem...
Vakkert, mystisk, variert, gjenkjennende og lunt. Mange
ønsker blir oppfylt på en gang når Oslo-bandet
Johns Quijotes nyeste plate kommer i spilleren. Den fjerde utgivelsen
viser at det er noe ved gruppen som dessverre har levd en noe anonym
tilværelse i norsk musikkliv.
Låter som «Det som kommer», «Mannen som
ikke kunne se (rødt)» og «I Blomsterpikens Klør»,
burde vært å få høre på radio langt
oftere enn det som er tilfellet. Disse tre låtene representerer
det jeg kaller vakkert, og låter som «Stillevillevi»
og «Begynnelsen på en båt» kommer under
kategorien mystisk og så videre.
Med den variasjonen som låtskriver og komponist (på
de fleste låtene) John Ivar Bye legger for dagen på
plata, er dette svært nært en toppkarakter.
 TromsøBy
- Topp norsk høstplate.
For dette er et band som skiller seg ut og som driver med musikk
for musikkens egen skyld! Albumet er utrolig jevnt og inneholder
ikke en dårlig låt!
Slitesterk musikk, ypperlig egnet til høsten som kommer i
møte. Og intens rockepoesi! Lei av Kaizers oppskrytte oljefatrock?
Prøv Johns Quijote da vel! Organisk, intelligente og tøffe
er de nemlig!
Les hele anmeldelsen her.
Fredrikstad
Blad - Kunstnerisk værmelding
Johns Quijote har stundom noe russisk over seg. Kanskje
derfor at Bye og co. har sitt største publikum i Russland,
med sanger på norsk!
Uten å fornærme de øvrige i kvartetten er John Ivar Bye den
bærende kraft utad. Hans rue røst har særpreg, og som tekstforfatter
fremstår han som en ekte rockepoet. Han elsker oppfinnsomme ordspill, jfr. «Noen
sitter inne for det de sto opp for» (fra «Slanter»).
Les hele anmeldelsen her.
Oppland
Arbeiderblad - Sterkt og særpreget
Med en høyst særegen stil, gode og spennende
tekster, glimrende arrangementer og et stimulerende lydbilde, burde
Johns Quijote for lengst vært et norsk band på alles
lepper.
[...]Frontmann John Ivar Bye lager tekster av det utfordrende
slaget, poetisk av svært høy kvalitet og med en passende
dose uklarhet som gjør at du besnæres og undres.
Les hele anmeldelsen her.
Halden
Dagblad - Originalt og intelligent
Det kritikerroste bandet, bestående av John Ivar
Bye (vokal/gitar), Brynjulf Risnes (gitar), Atle Rakvåg (bass)
og Jon Grimsby (trommer), serverer tolv velsmakende og norskspråklige
pop- og rockespor på denne utgivelsen, der morsomme og allsidige
rytmer kombineres elegant med intelligente og tidvis poetiske tekster.
Platen, som er mastret i legendariske Abbey Road Studios i London,
tegner et bilde av et meget samspilt og modent band, hvis musikalske
ferdigheter kommer klart frem umiddelbart.
Anmeldelsen er ikke tilgjengelig på nett
Puls.no
- Jeg sier bare at "Værmelding For Fattigfolk" er
kanonbra.
Oslo-bandet er klare med sitt fjerde album, og hittil
beste. "Værmelding For Fattigfolk" er en reise i
et lyrisk univers med meget levende musikk. De er intense, umåtelig
kreative og passe mystiske.
Les hele anmeldelsen her.
Dagbladet
- Spenstig, lyrisk og råskåren norsk rock
Men høy energi og twangy sound hiver kvartetten John's Quijote,
med vokalist og låtskriver John Ivar Bye i spissen, seg inn
i en storm av musikk på sin nye plate. Med et voldsomt driv
og skarpskodde, lyriske tekster kjører gruppa seg inn i en
virvel av fengende låter.
Les hele anmeldelsen her.
Bergensavisa
- Dyster skjønnhet
Johns Quijote har særpreg, varme, melankoli og gode tekster
i massevis. I tillegg er «Værmelding for fattigfolk»
en bunnsolid produksjon. At terningen ikke når lenger enn
til fire, skyldes rett og slett at låtmaterialet er litt for
ujevnt i forhold til det faktum at dette er et band som, også
her, med all tydelighet beviser at de er i stand til å lage
perler av musikk.
Les hele anmeldelsen her.
VG/Stein
Østbø - Mørk rock-poesi
Mørk rock-poesi og ditto mørke, lumre stemninger
fra Oslo-bandet Johns Quijote.
Etter fire album begynner Johns Quijote å få noe av
et kvalitetsstempel i norsk rock med sin bredpenslede, om enn noe
mørke musikk. Denne gangen er John Ivar Byes poesi kanskje
enda mer manisk enn tidligere, mens hans intense, ofte hviskende
stemme og hyppig bruk av strykere forsterker ordenes halvt desperate
bønner.
Les hele anmeldelsen her.
Østlendingen
Bye er en stemningsskaper - en spennende låtskriver og
en fin rockepoet. Dette er ikke spesielt munter musikk, men Byes
melodiøse melankoli fenger ofte allikevel. Strykere, friske
tilløp til surfgitar og Byes intense hviskende stemme er
spesiell og kombinasjonen kan noen ganger minne om en blanding av
Dick Dale og Tindersticks – så rart det enn kan høres
ut.
Anmeldelsen ikke tilgjengelig på nett.
FaroJournalen
Totalt sett viser "Værmelding for fattigfolk" at
Johns Quijote for alvor er med på å føre videre
de rockete norske visetradisjonene fra både Jokke, De Press
og Raga Rockers.
Hamar
Arbeiderblad
Folk med sans for rock'n roll og lyrikk har trolig allerede
stiftet bekjentskap med Johns Quijote. I sannhet et lite særfenomen
i norsk musikkliv, der de beveger seg i et musikalsk mørkt
- og tekstlig underlig, landskap. Ikke alltid like lett å
få tak i, og ikke alltid like enkle å forstå,
men alltid spennende og med fet sound. Litt sånn Tom Waits
på norsk. Eller Leonard Cohen møter Lou Reed, eller
noe der omkring.
 Aftenposten -
Mørke stemninger
Det er intet direkte fattigslig ved denne gjengen, gode
håndverkere
som de er.
Les hele anmeldelsen her.
|
