 |
|
Tim Scott - 13 songs
|
|
| |
Chicken Farm: CFCD 109
Utgitt: 2005
Produsert av: Tim Scott McConnell
Kjøp
"13 songs" her |
|
| |
|
|
| |
Innhold:
| 1 |
The only one |
 |
| 2 |
Mean to me |
|
| 3 |
Sweet sinner |
|
| 4 |
Fake it |
|
| 5 |
Far from grace |
|
| 6 |
On the other side |
|
| 7 |
Terms |
|
| 8 |
Unforgiven |
|
| 9 |
Hopeless |
|
| 10 |
In no mans land |
|
| 11 |
No One but you |
|
| 12 |
Devil Dog |
|
| 13 |
Wicked state of mind |
|
[Du trenger windows
mediaplayer for å høre lydklippene]
|
|
| |
Én mann, 13 låter:
endelig solo!
Farmen er svært stolte
av endelig – etter 10 – år å få
lov til å gi ut Tim Scott McConnells aller første
virkelig soloalbum! Her er lydbildet skåret ned til benet,
og hans fantastiske låtskrivertalent får skinne uten
noe krimskrams. Kun de akustiske gitarene og stemmen benyttes
her til å formidle et glimt inn i de intense og såre
situasjonene livet av og til setter oss i.
Dette nakne uttrykket forsteker den sarte desperathetsfølelsen
i mange av tekstene på denne platen.
Om ting blir aldri så mørke, er det ingen grunn til
å miste stoltheten, bare sjekk ut låta "Unforgiven"
og sett volumknappen på 11!
"13 songs" er Tim
Scotts første utgivelse i eget navn siden han gav ut albumet
"Everywhere I've been" i 1996 hos Waterfall. Det er
derfor på fullstendig overtid at han nå er tilbake
igjen, og med "13 songs" strippes altså alt ned.
Tilbake står en fantastisk låtskriver og artist bemannet
med kassegitar og et knippe sjelevrengende låter.
En annen ting som vi noterer
oss er at til tross for det i utgangspunktet sparsommelige musikalse
uttrykket, er dette et album som vokser i lytterens bevisthet
etter flere gjennomhøringer, både i forhold til det
tekstmessige og selve fremføringen.
Tim Scott har en lang og imponerende fartstid, med
suksessbandet Havalinas som det kommersielle høydepunktet.
Bandet oppnådde kultstatus, solgte over en halv million
album på verdensbasis og turnerte intenst. At Bruce Springsteen
spilte inn Havalinas-låta "High hopes" sier ikke
mindre om mannens låtskriverevner.
Du finner mer informasjon på www.tim-scott.com
|
|
| |
Anmeldelser:
|
|
| |
Oppland Arbeiderblad
|
|
Norges-bosatte Tim Scott McConnell er intet mindre enn
en formidable låtsnekker.
(dessverre ingen link foreløpig)
|
Bergens
Avisen
|
|
Veldig bra!
The Havalinas-sjefen McConnell har i åpningkuttet «The
Only One» laget en låt som virker skreddersydd for
Johnny Cash: «I am a vagrant pilgrim, I am the bastard
son, I am the hopeless sinner that hides in every love».
Dessverre døde Cash før sangen så
dagens lys. |
Hamar
Arbeiderblad
|
|
Dog er ikke dette på langt nær
nok til å forkludre inntrykket av ei viljesterk og solid
rockeskive.
Den må jobbes med, men du verden - arbeid kan være
langt mindre lystig enn dette.
|
Rana
Blad
|
|
Tekstene og melodiene er nemlig så sterke at du
lytter selv om arrangementene og produksjonen er sparsommelig
og minimalistisk. Dette er sangskrivermusikk på et høyt
nivå som er lett å like.
|
Aftenposten
|
|
Her er fine klimpre-sanger, nervepirrende utleveringer
("Unforgiven" er platens høydepunkt), men også
låter som beveger seg i retning av Havalinas' urbancountry-preg.
|
Dagbladet
|
|
Låtene dirrer, de kommer lytteren i møte
som direkte, råskårne, nakne buskap.
|
Bergens
Tidene
|
. |
Kombinasjonen gode låter og sterk innlevelse
gjør dette albumet til Scotts hittil beste soloprestasjon.
|
Avisa
Nordland
|
|
«13 songs» låter litt slik som på
Bruce Springsteen sitt «Nebraska».
|
Dagsavisen
|
|
Å stå fram så alene er et modig tiltak
som krever en god låtskriver, men Tim Scott McConnell
har flere ganger før vist at han har det som skal til.
Uten band står han fram som en moderne folkesanger, med
fine høydepunkter som «Fall From Grace»,
«Mean To Me» og «Unforgiven».
|
Monster # 22
|
|
Nestor i the Havalinas, som med dette utfir sitt andre soloalbum,
er faktisk bosatt her til lands. Noe overraskende er ”13
songs” ei helt strippet skive. Kun de klangrike og drønnende,
akustiske gitarene, samt McConnells passe desperate stemme,
runger ut i rommet når skiva – en sort perle –
avnytes. Materialet er utleverende, trist, mørkt, elegisk,
vakkert og overmåte godt komponert. Han kan på ingen
måte sammenlignes med Tony Joe White, selv om White også
har gjort like nakne plater. Til det skjeler faktisk McConnell
like meget til klassisk musikk, drikkeviser, roots og global
folklore, som bluesen. De fantastiske åpningshymnene ”The
only one” og ”Mean to me” (for en kordrekke!)
har endog mer til felles med britiske symfrockband fra 70-tallet
enn generell trubadurmusikk. De synkroniserte gitarene klinger
sporadisk som den rene cembalo! Skiva innehar en urkraft og
vokalharmonisk forse planetens mollsoldater vil gyse i henrykkelse
over. Forestill deg en ung Paul Rodgers synge ”Wicked
state of mind”… Storartet låtskriverkunst!
Storartet effektuert! Ja, jeg ble helt satt ut av dette.
(Geir Larzen)
|
|
|
| |
 Kjøp
"13 songs" her.
|
|
| |
Musikere: |
|
| |
| Tim Scott McConnell |
Vokal, gitar, munnspill |
|
|
| |
|
|
|
|
